Intervjuer og reportasjer


Reportasje
fra forfatterbesøk på Åmot Ungdomsskole 23 november 2010.



Intervju i fagbladet Norsklæreren høsten 2006


Av Astrid Kleiveland

Hvorfor satte du i gang med å skrive boka Autopilot?

Som hyperaktiv dyslektiker i begynnelsen av tenårene sto ikke boklesing særlig høyt i kurs hos meg. Dette ønsket min omsorgsfulle tante å gjøre noe med, omtrent midt på 1970'tallet. Hun gikk i bokhandelen og kom tilbake med Gun Jacobsons bok; "Peters baby", en tittel i "Ung i dag" serien.

Til tross for et svært lite tiltrekkende omslag begynte jeg å lese om Peter og babyen hans. Jeg husker godt hvor ufattelig kjedelig, langsomt og belærende jeg syntes boken var. Peter opplevde jeg dessuten som et fullstendig fremmed aseksuelt vesen med følelser og tanker jeg ikke var i nærheten av å kjenne igjen. Hvor i all verden hadde denne svenske forfatterinnen fått slik dybdepsykologisk innsikt i en gutts hormontilslørte sinn? Hadde hun kanskje vært ung mann selv i et tidligere liv?

"Peters baby" provoserte meg som 14 åring til å begynne å skrive om hvordan jeg opplever ungdomstiden. Jeg sverget allerede da på at min fremtidige bok skulle få et relevant omslag myntet på leserne fremfor lesernes tanter, og at boken skulle inneholde en tekst med minst mulig litterær motstand.

Manuset mitt fikk etter hvert flere positive konsulentuttalelser. Men alle ville gjøre teksten mer litterær. "Her er det mye video", poengterte en av dem. Og det var jo nettopp det jeg ville at det skulle være. Jeg kunne ikke gå inn på endringer i teksten som hele bokprosjektet var et opprør mot, og ga til slutt ut boken på Hurra forlag i mai 2005.

Hvordan har mottakelsen vært?

En bokhandler jeg traff mente at Autopilot sugde. "Jeg synes den er spekulativ," sa han og innrømmet at han bare hadde bladd i den. Denne kommentaren, og teksten i mange av klagebrevene jeg har mottatt fra lærere, rektorer og skolebibliotekarer reflekterer noe av det samme. Voksne leser omslaget helt annerledes enn ungdommene gjør. De unge synes den ser interessant ut og bli nysgjerrige, mens mange voksne projiserer sin egen usikkerhet inn i situasjonen og avfeier boken som publikumsfrieri.

Den som leser boken vil finne ut at omslaget visualiserer den unge guttens plutselige interesse for det kjønnslige midt i en tid da sårbarheten og behovet for nærhet er aller størst. Laurits søker ømhet i den trygge jentas armkrok, samtidig som han lusker en hånd ned i trusen hennes. Det var det beste bilde jeg kunne finne på de ambivalente  følelsene som herjer med hovedpersonen i boken. Man må også huske på at Autopilot ble skrevet og utformet for de mest kresne lesere jeg kan tenke meg. Det skal bare én dårlig setning eller et kjedelig avsnitt for å bli lagt bort, og aldri mer bli plukket opp. Til de som tror det er lettvint å skrive en "pageturner" for bokhatere i denne alderen vil jeg si: Prøv selv!

Der Autopilot nådde gjennom fordommer og sensur ble den en suksess. Jeg får brev fra skolebibliotekarer som forteller at boken leses i filler, at det er lange ventelister, at boken har fått gutter som aldri før har lest en bok til å lese – og be om flere slike bøker. På Rena kjøpte den lokale leseforeningen inn en bok til hver 9'de klassing i kommunen. Kjetil ved Åmot ungdomsskole strålte som en sol da jeg var der på forfatterbesøk, han hadde endelig lest sin første bok fra perm til perm – på rekordtid.

Hva tror du kan være grunnen til at mottakelsen er så varierende?

I de årene jeg skrev på Autopilot ble det opprettet mange komiteer og foreninger som skulle stimulere til leselyst. Jeg tok det faktisk for gitt at de som satt i disse komiteene ville se seg om etter utgivelser der de litterære målene er såpass åpne og inkluderende at Kjetil på Åmot også finner titler som fenger.

Dessverre viser det seg at disse tiltakene stort sett bare forholder seg til etablerte redaksjoner og kulturrådets innkjøpslister. I bunn og grunn dreier det meste seg om å friste ungdommene til å lese de titlene man allerede vet at halvparten av dem ikke bryr seg om. Skoleungdom får årlige boksjekker de kan bruke i bokhandelen, og bli eiere av en eller flere utvalgte ungdomsbøker. Statistikken fra disse tiltakene viser dermed at det leses mer og at nesten alle har skaffet seg en bok i år, og det er jo fint for da får aksjonene også statsstøtte neste år.

Men den mest skremmende vekkeren fikk jeg da jeg leste Aslak Sira Myre's artikkel i Biblioteknytt. Der han omtaler seg selv som en dannelsesagent. Han skriver at han vil oppdra ungdommene ovenifra og ned. I hans tid som leder av !Les var det altså ikke viktig for ham om Kjetil på Åmot ble stimulert til å lese en bok. Holdningen som ligger til grunn for mye litteraturformidling mot ungdom, er at hvis Kjetil ikke vil lese de riktige bøkene, så kan han like gjerne la være.

Er det nødvendig å spille på sex, alkohol og et "kult" språk for å vekke leserinteressen?

Først og fremst må en bok skrevet for de som ikke liker bøker handle om noe leserne er genuint interessert og opptatt av. Mitt prosjekt er å by gutter med olje og sæd under neglene, ekte vare. Jeg vil gi de som har møtt hormonveggen en tekst de kan speile seg i, som kommenterer deres egne følelser, erfaringer, engstelser, ensomhet og forventninger på en så sann og ærlig måte. "Jøss, dette kan jeg kjenne igjen - så da er jeg kanskje ikke så unormal da;" er reaksjonen jeg vet mange av leserne mine får.

Hvis jeg tok bort erotikk og rus, og lot Laurits snakke riksmål ville jeg ikke lenger være troverdig eller interessant. Når det er sagt spiller erotikk og rus en svært beskjeden rolle i boken. En ung jente beskrev den som en bok om kjærlighet, mye kjærlighet – og at den er så morsom at man bare må legge den bort og le i en halvtime.

Hvorfor kan man ikke gi unge gutter klassikere, for eksempel Johan Borgens Lillelord, eller nyere norske bøker, som Lars Saabye Christensens Halvbroren eller Beatles, og oppnå noe av det samme som du gjør med boka Autopilot?

Selvsagt finnes det unge gutter som vil sette pris på forfatterne og verkene som du nevner. Det som gjør litteratur som er skrevet for å matche kulturrådets krav til kunstnerisk og språklig kvalitet uegnet for de ungdommene jeg skriver for, er at det litterære så fort kommer i forgrunnen. Utålmodige, hyperaktive gutter, gjerne dyslektiske, har ikke tålmodighet til å fikle seg gjennom metaforer og litterært høyverdige tekster. "Kan han ikke bare skrive 'spade' da, hvis det er det han mener?" er mine leseres typiske innstilling.

Hva må til for å få ungdommer og da særlig unge gutter til å lese mer?

Gi alle ungdommer mulighet til å velge en bok de liker å lese. Utenfor det vanlige litterære systemet finnes det alternative bøker. Men mange skoler vil ikke, eller tør ikke, by på dem. Problemet med det dårlige utvalget er langt på vei skapt av skolene og litteraturformidlerne. Det er for mange voksne i skolen som ikke klarer å forholde seg til ungdommenes seksualitet og lyst på livet, og som i den litterære kvalitetens navn rett og slett sensurerer bort de bøkene som faktisk ville fenge hos de svakeste leserne.

Disse holdningene er forlagene klar over, og det påvirker selvsagt deres utgivelsesprofil. På Cappelens nettsider skriver de like godt at de bare gir ut bøker de er sikre på at kulturrådet kjøper inn.

Tar din skole utfordringen?

For å bevise mine påstander satser Hurra Forlag klassesett Autopilot til kr. 50,- pr. bok. (+ porto), og utfordrer alle med ansvar for 9'de klasse til å arrangere lesekonkurranse mellom Autopilot og en hvilken som helst bok innkjøpt av kulturrådet.

Dersom elevene fritt får velge, uten innblanding av fordomsfulle voksne, er jeg sikker på at flesteparten av de svakeste bokleserne i klassen vil ønske å lese Autopilot fremfor den andre boken. Jeg er også sikker på at de som velger å lese Autopilot leser fortest og leser den ut. Dersom Autopilot taper i konkurransen returnerer forlaget kjøpesummen for bøkene.

Hva holder du på med nå?

Nå skriver jeg på en ny bok i "Godtepose" serien, som består av korte moderne eventyr for barn mellom 3 og 11 år. Resultatet kommer på markedet neste høst.

Jeg har begynt på en ny bok om Laurits Liguster. Men å skrive en oppfølger som treffer målgruppen minst like godt som Autopilot er en særdeles krevende oppgave. Det kommer til å ta lang tid å få den ferdig. Men jeg skal prøve, det lover jeg. Det skylder jeg alle som venter på mer.

 



Skriver for gutta som ikke leser

Romerikes Blad. Onsdag 12 oktober 2005

- En ærlig bok for bokhatere. Slik karakteriserer Martin Nygaard debutromanen ”Autopilot”. Målgruppa er gutter i alderen 14-16 som ikke leser bøker.

Av Torstein Davidsen

- Jeg innser at målgruppa er rimelig smal. Du må minst være 14 for ikke å ta skade av denne boka, mens dattera mi på 17 opplever at den er for dem som er litt yngre. ”Autopilot” er rett og slett for mopedgutta mellom 14 og 16! Flirer Martin Nygaard.
- Jeg har prøvd å skrive en ærlig bok om hvordan det er å være 15 år og oppleve at hormonene spruter og det du tenker aller mest på her i verden er hvordan du skal få ligget med ei jente. For det er sånn det er, og det blir juks å late som noe annet, mener romandebutanten. Som pappa til fem barn mellom 6-17 år har han en viss erfaring med hva det vil si å være forelder også.

Provosert til å skrive
Han kaller boka om 15 år gamle Laurits Liguster en slags hevn over svenske Gun Jacobsons 70-tallsbøker `Peters baby” og ”Jenter, Peter”. – Jeg ble så utrolig provosert over at denne damen skulle fortelle meg hvordan jeg hadde det som ungdom. Så jeg begynte å skrive dagbok om mitt eget liv og min egen ungdomstid, og med disse notatene som utgangspunkt har jeg skrevet om en gutt som ligner på meg selv, forteller Nygaard.
- Man har et enormt behov for å speile livet sitt i den alderen, og dette er en imøtekommende bok på det personlige planet – en bok som tar ungdom på alvor.

Han har holdt på med romanen siden han selv var i 20 årene, men av ulike grunner ikke fått den ferdig og utgitt før nå. Flere forlag var interessert, men Nygaard følte etter hvert at endringene ville bli for mange til at dette ble hans bok, og ga den i stedet ut på sitt eget Hurra Forlag.

Ikke spekulativ
Autopilot har fått noen fine anmeldelser og mange hyggelige tilbakemeldinger fra foreldre og lærere, mens mange av de store redaksjonene foreløpig har forbigått den i stillhet.
Da varmer det desto mer når Glåmdalen skriver: ”Hadde jeg vært gutt, 15, så ville jeg tatt denne forfatteren i hånda etter at siste side var snudd” eller når Demokraten slår fast at boka ”bør leses, både av tenåringer og deres foreldre. Kanskje har begge noe å lære av hverandre.”
Men kulturrådets innkjøpsordning vendte tommelen ned, og dermed røyk et sikkert salg på 1000 eksemplarer til bibliotekene. Det lever forfatteren med. Men ikke at noen kaller boka ”spekulativ”.
- Den er lettlest, spennende og actionfylt. Penget var å lage en så intens roman at gutter i 15 års alderen må lese den fra perm til perm. Men den er overhode ikke spekulativ, og den blir aldri pornografisk. På den annen side er den heller ikke feig i skildringen av en mindreårig gutts erotiske liv, slik jeg opplever at mye annen ungdomslitteratur er, fyrer Nygaard løs.

 



Bokgave til leselyst
Åmot leseforening vil hindre at ungdom mister leseinteressen, og gir en bok i gave til alle niendeklassinger i kommunen.

MONIKA SØBERG Lokalavisa Sør-Østerdalen 10.01.2006

ÅMOT: I år er det første året at Åmot Leseforening har bestemt seg for å gi bokgave til kommunens niendeklassinger. Håpet er at boken skal være interessant nok til å vekke til live leselysten for ungdom i en alder der man ofte «slutter å lese».
44 niendeklassinger, samt deres lærere, skal få et eksemplar av boken.

Vekke leselyst
Både leseforeningen og biblioteket på Rena har engasjert seg i problematikken rundt denne aldersgruppens lesevaner.
Dette skjer i forbindelse med det årlige Mental Helse- prosjektet på ungdomsskolen.
- Mange slutter å lese, og med dette bidraget håper vi å kunne nå mulige «leseavhoppere», sier Anne Berit Bakke Strand.
Spesielt guttene har en tendens til å miste leselysten i denne alderen.

Autopilot
Boken som skal deles ut heter «Autopilot» og er skrevet av Martin Nygaard. Boka handler om pubertet og generelloppvekstproblematikk, og beskrives av leseforeningen som en «pageturner».

Som kanskje kan få dem som ellers aldri leser bøker til å ville prøve flere bøker. Bokens forside virker kanskje nokså provoserende, men Bakke Strand forsikrer om at boken er fin og beskriver godt hvordan ungdom har det med seg selv i en viss periode i livet.
- Jeg fikk tipset gjennom biblioteknorge på nett, og tenkte først «Herregud» da jeg så boken, forteller Bakke Strand. Hun fikk rett og slett en wow-opplevelse av å lese den, og håper at ungdommen også lar seg fenge av boken.

Følger opp
Åmot folkebibliotek følger opp med en utstilling av bøker som ligner litt på temaet til boken «Autopilot».
Selve bokoverrekkelsen skjer i slutten av måneden, men dagen før elevene får gaven skal de kun få se forsiden. Ut fra den skal de gjette hva de tror den handler om og hvilke forventninger de har.
Ni dager senere kommer forfatteren på besøk til klassene.
- Det var ja å få med en gang vi spurte. Han syntes det var genialt å koble boken med prosjektet, forteller Bakke Strand.
Så fortsetter skolene med Mental Helse- prosjektet, blant annet med film, forelesning og debatt.
Mental helseprosjektet setter hvert år fokus på mental helse.

Minst en i måneden
- Vi i leserforeningen har lyst til å gjøre en innsats for lesestimulering for ungdom, forteller Bakke Strand. Foreningen har 32 medlemmer, og bruker rundt 4.000 kroner på leselystprosjektet nå i januar.
- Hvis det blir for lite kan noe eventuelt tas fra den kulturelle skolesekken, sier Bakke Strand.
Hun synes for øvrig at det er blitt mange gode ungdomsbøker, mange flere enn før.
- Også voksne burde ha som mål å lese en ungdomsbok i måneden. Det gjør ikke noe om voksne engasjerer seg i barnas leselyst, mener hun.



Leselysten vekket i Åmot MONIKA SØBERG

Åmot leseforening nådde målet om økt leselyst blant de unge etter å ha gitt niendeklassingene en bok hver i gave. Boken er blitt så populær at elevene ba forfatter Martin Nygaard om en oppfølger da han var på besøk.

Lokalavisa Sør-Østerdalen 18.02.2006

RENA: «Autopilot» var en fulltreffer blant niendeklassingene ved Åmot ungdomsskole.
- Kjempebra bok, synes blant annet Maren Bøhn Nyløkken og Kjetil Svenkerud.

FORFATTERBESØK: Niende klasse i Åmot fikk besøk av forfatter Martin Nygaard som har skrevet boken "Autopilot". Camilla Erlandsen og Ellen Dieset likte i likhet med alle sine klassekamerater det de leste.

GOD BOK: Kjetil Svenkerud og Maren Bøhn Nyløkken likte boka så godt at de ønsker seg en oppfølger.

Håper på nummer to
Kjetil Svenkerud er ingen utpreget lesehest fra før, men likte boka veldig bra,
- Dette er den andre hele boka jeg har lest. Da jeg først begynte på denne boka gikk det fort. Den var lettlest og spennende, det var ikke slit å komme gjennom i det hele tatt, synes han.

Maren Bøhn Nyløkken var enig.
- Han har vært flink til å få fram ungdommens interesser, mener hun.
Boken handler om Lauritz på 15 år, som er interessert i damer og sex. Han forelsker seg i kameratens dame, og slikt blir det så klart rabalder av.
- Noen punkter i boken var sånn småflaut, men ellers var det mest morsomt, synes Bøhn Nyløkken.

Ungdommene likte boka så godt at de håper på en bok nummer to. Og kanskje en film.

Halvparten sant
Torsdag fikk niendeklassingene besøk av forfatteren bak «Autopilot», Martin Nygaard.
- Kult at han kommer hit. Lurer på hvordan en som har skrevet en slik bok ser ut, undret Svenkerud.
- Kanskje han er slik selv?
Akkurat det bekreftet forfatteren selv da han fortalte om skriveprosessen.
Autopilot er en bok han har brukt 30 år på å skrive, siden han selv var 15 år.
- Halvparten er sant, og om meg. 20-30 prosent kunne vært sant. Og resten er diktet opp, forteller han.
Boka kom til nettopp fordi Nygaard selv ikke likte bøker og lesing i skolen. Han syntes de var kjedelige, vanskelige eller uforståelige, og at han i tillegg er ordblind gjorde situasjonen ikke lettere. Derfor ville han heller skrive en bok selv som ungdom kunne kjenne seg igjen i og underholdes av.
- Jeg har skrevet notater opp gjennom årene og brukt dem for å få boken ferdig. Jeg har prøvd å være ærlig, fortalte han.

Fått kritikk
Nygaard var glad for at ungdomsskoleelevene på Rena likte boka, og ikke minst fordi Åmot leseforening tok tak i leseprosjektet og ga bøker til niendeklassingene.
- Det er ikke alle som har likt boken. Jeg har fått sinte brev fra skolebibliotekarer og andre som mener at det er uhørt og en skam å sende slike bøker til norske skoleelever. De har ikke lest boken, men latt seg provosere av bildet på forsiden, forteller han.
Forsiden er provoserende nok, den, men Åmot biblioteket og leseforeningen lot seg ikke skremme av den. Heldigvis.

Godt fornøyd
- Vi er kjempefornøyde med responsen, og det var vel anvendte penger å kjøpe bøker til denne lesegruppen, sier Anne Berit Bakke Strand.
Hun blir sjokkert over at forfatteren har fått så negative tilbakemeldinger fra enkelte.
- Formålet er å skape leseglede, ikke bestemme hva ungdommene skal lese, sier hun. Biblioteket har laget en utstilling med bøker som kan være litt i samme sjanger, og det er allerede noen som har vært og lånt noen. Noen elever har vært innom biblioteket og takket for boken, og fortalt at den er lest to ganger allerede.

Følger opp
Heldigvis for de unge, entusiastiske leserne, HAR Nygaard planer om en oppfølger. Eller snarere enn forløper. Faktisk begge delene.
- Jeg har planer om å gi ut en bok med handling før «Autopilot», og en som føler opp «Autopilot». Da skal jeg sende Lauritz på språkskole til England, røpet Nygaard for niendeklassingene.
- Han trenger det, var det en av elevene som spontant svarte.
Alle var enige om at de gjerne vil lese de neste bøkene. Se filmene også, for øvrig, hvis de blir noe av. Nygaard har et prosjekt på gang med en tysk filmprodusent.
Neste bok trenger også et par år på å modnes, men Nygaard forsikrer om at det ikke trengs 30 år denne gangen.



Autopilot, en bok som slår an blant ungdom


Link tilartikkelen

9. klasse jobber for tiden med et prosjekt om mental helse, som heter ”Alle har en psykisk helse”. Det er viktig å sette psykisk helse på dagsorden i ungdomsskolen – en fase i unges liv som er avgjørende for deres videre utvikling til voksne i et samfunn i stadig forandring.

Vi fikk en henvendelse fra Åmot folkebibliotek, som i samarbeid med Åmot Leseforening har jobbet med et lesestimuleringsprosjekt overfor ungdom. Etter denne henvendelsen ble vi enige om å samarbeide og innlemmet leselystprosjektet inn i Mental helse prosjektet på skolen. Formålet var å få ungdommene til å opprettholde leselyst og leseglede i en periode i livet da mange ofte slutter å lese.

Sparebanken Hedmark og Åmot kommune har gitt økonomisk støtte til prosjektet, samt at vi har brukt midler fra den Kulturelle skolesekken.

Bokgave og forfatterbesøk

Leseforeningen kom i kontakt med forfatteren Martin Nygaard som bl.a. har skrevet boken ”Autopilot”. Boken handler om en gutt, Laurits Liguster, som er i konfirmasjonsalderen og som ”med tro og tvil, begjær og utroskap, sjalusi og savn” er hodestups på vei inn i ungdomstiden.

Leseforeningen kjøpte boken ”Autopilot” i gave til hver av elevene i 9. klasse, og spanderte også et besøk av forfatteren da boken var lest. Martin Nygaard var på skolen 9. februar, noe som tydeligvis var veldig populært. Nygaard fikk applaus da han ankom klasserommet; at boken hadde fanget elevens interesse var det ingen tvil om.

Responsen fra elevene var entydig positiv, og det var elever som fortalte at ”dette var den aller første boken de har lest helt ferdig” – og at de hadde lyst til å lese flere. Alle venter nå spent på neste bok om Laurits Liguster.

Martin Nygaard begynte å skrive dagbok da han gikk på ungdomsskolen. Han har lese- skrive problemer, og slet på skolen, de få bøkene han leste ble han så provosert over at han bare måtte skrive dagbok. Det er i denne dagboken at Laurits begynner å vokse frem. Laurits er 50% han selv, 30% er hentet fra miljøet han vokste opp i, og de resterende 20% er fri fantasi. Han har prøvd å være veldig ærlig i boka si. Med god hjelp fra dagboknotatene mener han at han har greid å beskrive hvordan det virkelig er å være ung, og ikke slik en voksen mener å huske at det var å være ung. Elevene våre mener at han har lykkes med dette, de kjente seg igjen og tenkte ikke over at handlingen er hentet fra 1970-tallet.