Anmeldelser - Godteposen


Godteposen 4 Anmeldt av Mette Moe, Barnebokkritikk

Fortellinger i fri dressur

En bortoperert potetnese stikker av fra sykehuset og forelsker seg i et par røde briller. En melketann leker sisten med andre melketenner i et tomt skjærerede. Ukedagen søndag får aldri være med på noe som er moro, og har hjemme alene-fest mens moren og faren er bortreist. En eksibisjonist av en underbukse er furten fordi den aldri får vise seg frem, og kryper nedover kongens lår i all offentlighet. Og dette er bare en liten smakebit på hva som befinner seg i Nygaards assorterte godtepose.

Hver kveld improviserer forfatter Martin Nygaard frem en godnatthistorie i samråd med sine barn. Disse kveldsseansene har det etter hvert blitt fire bøker av, hvorav forfatterens kone Victoria Dahr har illustrert de siste tre. Først kom Godteposen (1995). Siden har fortelleren fylt sine poser med følgende innhold: Drømmedrops (2002), Lekre lakriser (2003) og nå til sist altså Puffet ris (2004).

En gang for ikke så veldig lenge siden fikk denne anmelderen sjansen til å bli utrolig godt kjent med en kotelett som het Jens. Jens var et av Nygaards mange drømmedrops, og uvisst av hvilken grunn la husets avkom sin uforbeholdne elsk på denne kotelett–gutten. Jens kunne spille gitar, og det gjorde han, mens han ventet utålmodig på å bli middagsmat. Men stakkars Jens måtte se seg utdanket av kjøttdiskens øvrige sortiment. Både den overlegne entrecoten, den brautende oksesteken og den sindige skinken forlot butikken i løpet av dagen, og Jens kunne ikke annet enn å nynne bedrøvet: ”Her ligger en ensom kotelett, og sørger i sitt eget fett”. Det gikk heldigvis bra med den musiske muskelbunten til slutt, for det gjør det i Nygaards fortellerunivers. Triste agurkgutter, flyvende blomkålhoder og leppestifter som vil kysse, får alle utnyttet sitt potensiale til fulle.

Fortellingen om koteletten Jens er på mange måter betegnende for godteposefenomenet som helhet. Forfatteren benytter seg vilt og uhemmet av besjeling som fortellerteknisk grep. Når det rasler i godteposen kan hva som helst tillegges menneskelige egenskaper. I et nøkternt språk berettes de mest utrolige ting med den aller største selvfølgelighet. Dette er tøysehistorier til stor glede for den som uten videre aksepterer at ører kan stikke på kino helt uten eier, eller at en lever ved navn Per rusler inn på slottet og slår av en prat med portvakten. At mange av disse besynderlige karakterene til slutt blir kokt og spist uten å henge med hodet av den grunn, er også en side ved Nygaards besynderlige logikk som man må velge å svelge for å ha glede av godiset.

Men her finnes også langt mer alvorlige fortellinger, som grenser til moralske fabler. Som når sjelen Ola leter etter et menneskebarn å krype inn i, og til slutt velger seg en mindre heldigstilt rullestolbruker, selv om de andre sjelene advarer mot dette prosjektet. Dermed kan Ola trøste den som er annerledes på følgende vis: ”Ikke vær lei deg Maren, for du er et like fantastisk menneske som noen andre (…).” Med en enkel oppbygning og direkte fortellerstemme, egner ikke disse tekstene seg til å nyansere det som kan være problematisk, men formidler med all mulig overtydelighet at krig er dumt, at alle mennesker er like mye verdt, og at penger ikke er veien til lykke i livet.

Tidvis anes språklige sprell, som gir voksenleseren noe å humre over. Den tidligere omtalte nesen uttrykker seg med ”nasal røst”, mens brillene på sin side nødvendigvis myser på verden med ”glassaktig blikk”. Men det meste foregår utelukkende på barns premisser. Gjennom 24 doser puffet ris kan små lesere gå på jakt etter hunden Puff, som figurerer i samtlige fortellinger, enten det er i forgrunnen eller i en innskutt bisetning. Dermed gis også samlingens tittel en finurlig omdreining.

Mange av tekstene trekker veksler på folkeeventyrene, der det å overvinne egne redsler og ytre farer er et hovedtema. Historiene bærer preg av å ha oppstått i en muntlig fortellersituasjon – på godt og vondt. De er røffe i formen, og ikke utpreget litterære eller kunstferdige, noe Victoria Dahrs illustrasjoner støtter opp under med sine enkle strektegninger.

Det dette familieprosjektet mangler i profesjonalitet, taes langt på vei igjen i fortellerglede og entusiastisk skrønemakeri. Disse tekstenes forse er at de fortelles på barnlig vis, slik barn forteller før de bremses av sannsynlighetskrav og streng logikk. Som med assorterte godteposer flest, inneholder Puffet ris noen godbiter og noen ikke fullt så gode biter. Dersom en bruker Nygaards egen slikkeri-metafor for det den er verdt, blir konklusjonen som følger: Den mørke med eggelikør blir liggende urørt, mens du skulle ønske det var mange flere av den lyse med mandelkrokan.



Mammanett
sin kommentar til Godteposen Eventyrspinn: Vår 7-åring synes historiene var riktig morsomme, tidvis faktisk hysterisk morsomt! Vi voksne fikk også en god latter. Lur innholdsfortegnelse hvor antall minutt pr. historie er oppgitt! Nettlenke

 



Seriens beste så langt
Publisert: 04.11.2004

Av: Aksel Stenberg, Poeten.no

Martin Nygaard er en nyskaper innenfor barnelitteratur. Hans serie med Godteposer har imponert oss. Nå er den fjerde boken i serien ute, og Nygaard har finslipt ideene og kommet opp med den beste posen så langt.

Jeg ble ved en tilfeldighet klar over denne serien gjennom en venn. Hun hadde hatt stor glede av bøkene som sengelektyre for sine to barn, og siden jeg selv var blitt småbarnsfar lånte hun meg en godtepose fra Martin Nygaard. Og reaksjonen fra min datter var umiddelbar. Det var en suksess fra første stund. Og hvorfor det?

Fordi denne bokserien byr på historier som er spesiallaget for opplesning. Nygaard er selv far til flere barn og har prøvd ut materialet hjemme først. Men det er i seg selv ikke noe unikt. Men med en evne til å fortelle moderne eventyr som både er burleske og frydefullt morsomme, har også Nygaard klart å fornye eventyrsjangeren til å passe inn i vår tid.

De fleste barn er fortsatt fascinert av de gamle fortellingene om Bukkene Bruse og Gullhår, men det er ingen tvil om at barn, og spesielt de som er kommet i skolealder, også synes at språket i de gamle fortellingene kan bli litt rart. Nygaard forteller på mange måter moderne versjoner av gamle eventyr. Han kopierer ikke, men stjeler derimot noen gode ideer, og utvikler dem selv.

Den tredje delen som gjør serien ekstra god, er illustrasjonene, som er i strektegning og uten farger. De er perfekte for fargelegging, og det gjør boka enda mer personlig og morsom for barna. "Godteposen 4. Puffet ris" har i alt 24 historier å by på. Bok nummer tre hadde et litt uheldig omslag, men årets bok har vekket lysten på å bli lest fra første stund. Masse puffet ris i et design som både ser ut og lukter som frokostblanding. Et godt løft fra den sorte tredje boka.

Som før har Nygaard passet på å ha med hvor lang tid hver historie tar å lese. De korteste går på 2 - 3 minutter og de lengste tar 15. En fin gest til foreldrenes tidsskjema. Og det fungerer bra. I årets bok kan vi lese om melketenner og gresshopper, lekebiler og engler og masse annet. Nygaard forteller på en entusiastisk måte, med mye humor og litt magi. Humoren i boka går rett inn hos barna. Det er sjelden jeg opplever at de ler så mye som når godteposen taes frem.

Det er et stort spekter på årets bok, og han har denne gangen et høyt kvalitetsnivå. Før har det vært litt mer variabelt, men i år har historiene vært av høy klasse hele veien. Denne serien er blitt den mest populære her hjemme, og jeg kan bare skrive under på at Nygaard fortjener så mange lesere som mulig. Det er til alle barns beste, spør du meg. Hva med en lydbokversjon også?

For Poeten.no
Aksel Stenberg



Demokraten
av Morten Nilsen

«Godteposen 4» er en veldig morsom barnebok. I likhet med de tre foregående utgivelsene har boka 24 kapitler, små fortellinger med underfundige fantasisprang, hysterisk morsomme, litt trøstende, småskumle, og akkurat så engasjerende og velskrevne små perler som barnehistorier må ha. Boka er faktisk en ekte godtepose med noe for enhver smak, og smaken varer lenge. Som for eksempel melketennene som vil spille fotball, overkjeven i 4-4-2 mot underkjeven. Boka har også artige illustrasjoner som egner seg fint til fargelegging. I innholdsfortegnelsen er det notert anslått leselengde. God løsning. Forfatteren Martin Nygaard og illustratør Victoria Dahr har hytte ved Dypeklo. Der skal mye av materialet ha blitt laget. Bruk mye tid på hytta. Godtepose 5 kan bli like velsmakende.



Karmøybladet, Leif Meling

«Godteposen 4 puffet ris»
Av Martin Nygaard

24 lyspunkt for barna

Martin Nygaards «Godteposen 4 puffet ris» inneholder 24 korte og lengre historier, beregnet for høytlesning for barn. Tallet fire indikerer at dette er en bokserie. De tre godtepose-bøkene som Nygaard har gitt ut, har alle fått en positiv mottakelse. Etter å ha lest denne utgaven, forstår vi hvorfor. Her får leseren og ikke minst den som hører på, stifte bekjentskap med hverdagslige hendelser. Men hendelsene veves sammen av en fantasi som bare barn kan leve seg inn i. Derfor blir historiene både nære og trygge, samtidig som de leker med barnas evne til å leve seg inn i fantasiens verden. Det er også frigjørende at historiene også gir barna en helt annen opplevelse enn den fantasiverdenen de møter gjennom TV og playstation.

Boken har et originalt omslag som består av puffet ris. Det gir oss assosiasjoner til et noe lettere måltid som svært ofte er barnas favoritt. Derfor fungerer omslaget godt som blikkfang og skiller seg ut fra andre vanlige bokomslag. Teksten i boken er enkel og oversiktlig, uten originale grafiske utforminger verken i størrelse eller farge. Dette gjør den lettlest. Når det i innholdsregisteret også står hvor mange minutter det tar å lese hver historie, så gjør forfatteren leseren enda en tjeneste for å kunne passe tiden. Historienes lengde varierer fra en lesetid på to minutter og opp til 15 minutter.
Dessuten er det bare strektegninger i sort som illustrerer boken. Det ru papiret gjør det mulig for barna å fargelegge strektegningene, for på denne måten å gjøre boken og historiene enda mer personlige.
Kort sagt, «Godteposen 4 puffet ris» er et skattkammer for alle barn.



Anmeldelse i Poeten.no 2003 av Aksel Stenberg

Fargerik godtepose i fargeløst omslag

Denne høsten presenterer Martin Nygaard sin tredje godtepose for barn. Og som de to foregående er også denne godteposen fylt med små moderne eventyr med mye humor og varme.

Nygaards godteposer har vist seg å ha en ramme mange andre barnebøker ikke kan vise til. Det er som i enhver ordentlig godtepose masse varierte smaker, og det tar ikke fort slutt. Nygaard presenterer faktisk hele 24 historier og dermed går ikke godteposen tom så fort.

Nygaard er en eventyrforteller, og har historier som ofte er ganske sprelske og morsomme. Vi møter tøffe maur, navnnissen Kaspar, en forelsket tåfis, dragenesebusen, agurkgutten og mange andre. Kreative historier som alle er laget i klassisk eventyrstil, men med moderne problemstillinger som gjør at barna lett kan relatere seg til stoffet. De fantasifulle skikkelsene gir historien et godt løft, og har en egenverdi som gjør dem lett å huske. Spesielt flott er historien om tåfisen som forelsket seg, en slags moderne variant av Tinnsoldaten som H.C. Andersen gjorde kjent i riktig gamle dager. Det er mange referanser til velkjente eventyr, og det er lett å forstå at Nygaard selv har lest mye av de gamle mestrene. Jeg synes han lykkes godt.

"Godteposen 3" har som sine forgjengere en del svarthvitt illustrasjoner som egner seg fint til fargelegging, og som dermed er med å gjøre boka mer personlig for hvert enkelt barn. En enkel men ganske genial måte å få barna inn i historien på. Det er Victoria Dahr som illustrerer med enkel og fin strek. Hun klarer å følge opp stemningene i fortellingene bra. Nygaard har også lagt ved en indikasjon på hvor lenge hver historie tar å lese, og det kan være til fordel for travle foreldre. De korteste tar under to minutter, mens de lengste beveger seg mot femten minutter.

Det eneste jeg har å utsette på den tredje godteposen fra Martin Nygaard er omslaget. Boka er nesten helt svart og ganske trist i utformingen. Det er ikke mye som indikerer at denne boka flommer over av morsomme og spennende historier. Synes nok at Nygaard burde ha valgt litt andre farger. Men ser man bort fra det, og åpner boka, er det en fargerik verden som venter.

For Poeten.no
Aksel Stenberg



Anmeldelse i Poeten.no 2002 av Aksel Stenberg

Original godtepose

Martin Nygaards "Godteposen 2: drømmedrops" er en spennende og godt  sammensatt barnebok som har en stor fortellerglede. Og så har den et par ekstra ting som gjør den original.

I registeret har Martin Nygaard skrevet omtrent hvor lang tid det tar å lese en historie, og akkurat det er helt genialt. Dette burde innføres i alle barnebøker. Da vet foreldre omtrent hvor lang tid det hele tar, og kan passe det inn i kveldskosen.

Av de 24 historiene var det  de små korte både barna og jeg falt mest for. "Prestekragen Thomas" og "Sølepytten" ble meget godt mottatt av både seks og tiåringen. Alle historiene har en til to tegninger, gjort av Victoria Dahr, og de er i  svart-hvitt, i en slik strek at de er velegnet til å fargelegge. Dermed kan denne boka bli ganske personlig etter hvert.

Har stor sans for både konseptet og historiene til Nygaard og anbefaler denne hyggelige barneboken til  alle småbarnsfamilier. Dette er en ekte godtepose.



Anmeldelse i Forfatterne.net 2002 av Jørgen (4 år) og Glenn Johansen

Herlige drops for barn

Godteposen 2 inneholder 24 fantastiske historier formidlet med humor, en liten dæsj moral og stor skriveglede. En bok å bli i godt  humør av for både store og små.

Det er fantasien til forfatteren jeg finner helt utrolig. For eksempel "Koteletten Jens" som er en glad og gitarspillende kotelett i en slakterdisk. Om pappa slepper seg løs og synger med all sin kraft disse herlige tekststrofene har man en sikker vinner. Den store faren er at du kan komme til å bli nødt til å synge og lese den ofte, men hva kan vel være bedre enn å høre barnet le hjertelig?

En annen ting som gjør at dette er en usedvanlig vellykket barnebok er læren om livet som faktisk er å finne her. For i flere av historiene er selve poenget at det er håp for alle og at alle trengs til noe.

Det er mange måter jeg kunne avslutte denne anmeldelsen på, men jeg avslutter med ordene til Jørgen: "Jeg skulle ønske det var flere Godteposebøker vi kunne lese jeg!"

 

 



Anmeldt av Dagfinn Hovland i DAGNINGEN, Lillehammer.

Mye smågodt i Godteposen

Godteposen til Martin Nygaard inneholder mye smågodt - ikke mindre enn 30 smågodt-historier. Så gode var de fleste at de fikk oss til å tenke på historien om "Ulven som ville spise søte barn". Han var så glad i alle sorter søtsaker at da han skulle spise de søte barna, falt alle tennene ut av ulvemunnen. Til vårt  barns store glede, for da kunne ikke ulven spise barna - bare grøt og suppe.
Etter å ha lest disse høytlesningshistoriene er det ingen fare for at så skal skje med den som leser eller barn fra fire til åtte år, som Godteposen er beregnet på.
Nygaard kan kunsten å lage en morsom historie som egner seg for høytlesning. Bildene dannes i hodene til oss alle, og med hans burleske fantasi skaper han  mange morsomme fortellinger som vil glede barn fra ca. Tre til åtte, og som også er morsome for den som leser dem.
Vi tar vel ikke munnen for full når vi sier at flere enn oss vil bruke historiene til godnattlesing. Vi har lest fler, men bare én historie hver kveld og samtlige smaksprøver så langt har falt i smak hos vår veslejente på fire år. Hun er også betatt av tegningene som illustrerer hver historie i Godteposen.



Anmeldelse av Odd Martin Hesjadalen i Samhold 2.12.95

Når fantasien får fritt spillerom

Barnebøker behøver ikke nødvendigvis være fyllt med prangende, fargerike tegninger for å fenge de minste. Ord og fantasi er fortsatt nok, bare det er dyktig skrevet og tenkt. Martin Nygaards bok "Godteposen" er en slik  bok som fanger oppmerksomheten gjennom ordet fra første setning og holder seg gjennom alle de 30 fabel-historiene boken er fylt av.
Barn elsker fantasiflukt, og her får de så det monner. Forfatteren legger for dagen lite båstenkning, men slipper fantasien løs i morsomme  fortellinger som også fenger den voksne leser.
Eller hva sier du om historier om "bier som kler seg ut", "blomkåljenta som flyr", "damen med den lange nesen", "ekornet som ville spille  fiolin" eller "bildet som ikke ville bli malt" og "brillen som ikke visste hva den skulle bli"?
Herlige fortellinger både junior og pappa gjerne hører igjen og igjen.
Fortellingene er ifølge  forfatteren, beregnet på barn fra fire til åtte. Jeg tror barn som har levd enda lenger vil ha glede av disse 30 morsomme fabel-historiene.
God fornøyelse!



Anmeldelse av Arnhild Holstad i Namdalsavisa 23.11.95

Godtepose som faller i smak

Som en skikkelig godtepose skal være, er dette en med variert  innhold. Noe er kjempegodt, noe annet sånn passe. Kanskje er det til og med noe du ikke liker. Men da kan du være sikker på at det er noen annen som liker det.
Slik er Martin Nygaards godtepose. 30 eventyr blir ikke for like selv om det er samme mann som har ført dem i pennen. Historiene er så forskjellige at de alle står trygt på egne ben. Eneste fellestrekk er positive og moralsk  "riktige" slutter - noe som gjør ellers til dels sprelske historier greit også for fireåringene. Om det er skummelt eller trist underveis, ender det bra.
Forfatteren selv anbefaler boka for barn fra fire til åtte år,  noe som høres fornuftig ut. På grunn av utradisjonelle historier som for eksempel "Biene som ville kle seg ut", "Bursdagstyven", "Trollet som spiste barn" og "Leppestiften som ville kysse",  tror vi også at forfatteren når sitt mål om å stimulere barns fantasi og sans for dramatikk. En god bok for den nevnte aldersgruppen!



Anmeldelse i Vårt Land 4.12.95

Sprek og sprø barnebok fra debutant

HER er det ingen "voksenpedagogikk" på siste side, fornuftig logikk og  mening med alt. Vi snakker om Martin Nygaards barnebok "Godteposen" (Grøndahl/Dreyer). En debutant som har tatt opp igjen en god gammel tradisjon - høytlesningshistorier. Sprø og viltre historier, litt skumle her og der,  akkurat som barn vil ha det.
Historiene har blitt til ved at Martin har diktet på sengekanten, og barna har bidratt ivrig. Utifra nærmere 700 historier som er samlet  inn på denne måten foreligger nå 30 av disse i bokform. (VL)



Anmeldelse av Marianne Lystrup Vårt Land 28.12.95

Les høyt!

HAN har satt seg et høyt mål i en bildetid. Martin Nygaard. En ekte høytlesningsbok har han skrevet.

"Godteposen"  er det forlokkende navnet han har gitt samlingen sin. Den inneholder 30 korte fortellingen "beregnet på barn fra 4 til 8 år". Sjelden ser man en forfatter henvende seg så konkret, realistisk, til en avgrenset målgruppe.  Men han vet hva han gjør. Etter å ha lest ut fortellingene, kan vi greit konstatere at han treffer. Den bilderike, litt absurde humoren i fortellingene, personifiseringen av dyr og gjenstander, det frodige, lekne språket - alt  sammen bidrar til å fengsle små lyttere.
Og hva bedre er for en egoistisk voksenslubbert, Nygaards fortellinger har appell også til den som leser høyt. Dels fordi språket faller så levende og godt i munnen, dels fordi humoren  også dirrer i mer subtile understrenger, som den voksne kan kose seg med, mens barna ler av det åpenbare.
Fortellingene er ikke mer realistiske enn slik alt barn hører blir virkelighet for dem. Men om Nygaard flyter ut på  viddene med sine fortellinger har han en velutviklet evne til å ro seg i land på en god måte. Derfor blir ikke dette rent tull, samtidig som det ikke er moralsk heller. Han tilbyr oss på en måte de byggende, koselige fortellingene  som enkelte av oss etter fattig evne forsøker å koke opp på sengekanten - bare i ferdig og mer formfullendt variant.
Hver fortelling er utstyrt med en enkel strektegning i svart- hvitt, som står godt i stil til tekstens  halv-absurde preg. Den gir ikke mer enn det lille sparket som skal til for at leser og lytter kan lage sine egne bilder mens de er i fortellingen.



Anmeldelse i Fagbladet for kommuneansatte.

Fantasi for fulle fem!

SKEPSISEN LYSTE nok da vi startet på denne boka. Eventyrliknende historier, nyskrevne norske sådanne, kunne dette gå an? Ja, det kunne det. Vanvittig morsomme og fantasifulle historier, som den om blomkåljenta som gjerne ville hoppe i fallskjerm (og fikk prøve det), eller om dama som hadde så lang nese at hun kunne hente avisa på trappa uten å stå opp av senga. Boka er beregnet på barn mellom tre og åtte år. BB