Anmeldelser


Martine Solstad,
FREDRIKSTAD BLAD

.. begeistring for Autofokus. Budskapet i boken ER boken, at det ikke er meningen å moralisere, men heller tvert imot, à la «Les her; du er ikke alene!» Og det kan helt sikkert være en befrielse å leve seg inn i historien om den gærne gutten med den raske tungen og tabutankene.



Morten Nilsen,
DEMOKRATEN

Ingen autopilot

Mitt første inntrykk er: endelig en bok skrevet på ungdommenes premisser, og som også kan leses av foreldrene. Mon tro om begge aldersgruppene vil kjenne seg godt igjen her?

Vi kastes rett ut i Laurits Ligusters hormonsprengte og kaotiske ungdomstid. Hvor skole, forhold til foreldre og omgivelser, og ikke minst jenter og seksualitet er en eneste stor potent bombe.

Vi lesere fanges i sidene, og det er fornøyelig lesning. Det er ikke lett for Laurits å vokse opp. Det meste er kinkig og vanskelig i livets prosess hvor han går i den turbulente perioden fra å være et barn til å bli en voksen. Akkurat her klarer forfatteren å fange samspillet mellom hovedpersonen, mer eller mindre diffuse og gode venner, og ikke minst velmenende foreldre selv om det ofte går galt.

Da flyter handlingen godt, ærlig og troverdig, og boka løper på tenåringenes premisser. Jo visst er det tidvis en vågal språkføring og handling, men ærligheten er også en av bokas mange styrker. Uten å røpe for mye av handlingen er nerven, det alvorlige, triste, gledessprengende og utforskende, selve bærekraften i boka.
Den bør leses, både av tenåringer og deres foreldre. Kanskje har begge målgrupper her noe å lære av hverandre.

Tittelen Autopilot spiller så definitivt ikke på at handlingen kun går på autopilot.



Tone Magni Finstad Vestheim,
GLÅMDALEN

Hadde jeg vært gutt, 15, med tilbøyelighet til sterk mistenksomhet rettet mot ting med papir på over 50 sider, så ville jeg tatt denne forfatteren i hånda etter at siste side var snudd.

Det sies mye om at gutter i mopedalderen ikke leser, men hadde denne boka blitt testa på målgruppa tror jeg nok norsklæreren kunne fått seg en overraskelse.

Ærlighet er nemlig bokas styrke, ikke mye blir lagt imellom her. Språket har også en viss nerve. Dødtid er det lite av. En 15 årig gutt ville karakterisert denne som en "pageturner"; det går med andre ord slag i slag.



Daria.no
Anmeldelse av boka "Autopilot" av Martin Nygaard. 01.12.2005
Forfatter: Anonym

Sex, sæd, røyk og festing alt går på autopilot er det første du ser når du ser bak på boka, da begynner jo selvfølgelig jeg og undre om hva slags bok det er jeg har funnet. En erotisk fatal sex roman av en bok?
eller en pornografisk forvrengt tenåring?

Nei, langt ifra. Slik er den ikke. Når jeg begynte å lese litt mer så forsto jeg meningen med det som sto bak, det var tankegangen til en ungdom. nesten alle ungdommer tenker slik nå til dags har vel sikkert forfatteren tenkt. Hovedpersonen heter Laurits og er en ukontrollert ungdom. Han tenker som gutter flest og gjør som gutter flest. Han går siste året på ungdomskolen. Han forelsker seg og får sin første dame. Laurits har alltid vært den alle ser opp til han er ”den modige” Røyker og fester i ett sett..

Han tenker utrolig mye på sex, men det gjør vel de fleste gutter i 15 års alderen. Eneste han tenker på er å få bort jomfrudommen. Selve boka er på en måte basert på en ungdoms tankesinn. Krangling med foreldre, venner, uvenner og det store, kjærlighet!

Man får et innblikk på hvordan det virkelig er å være ungdom nå til dags. Den er ikke sånn som de andre bøkene som skriver om kjærlighet og ungdommer, her får man den harde, virkelige fakta. Er nesten som om man kjenner seg selv igjen i boken. Men drøy på noen punkter er den, tviler på det sterkeste at alle 15 år gamle folk løper rundt å tenner på kjæledyra sine på en scene pga kjærlighetsorg, eller bruker pengene fra klassekassa til å kjøpe seg en enveis billett til Australia.. og heller ikke skaller seg, og går inn i budismen. Men hele poenget med de drøye sakene har faktisk ganske mye å si at han tente på marsvinet sitt har med å gjøre at han gikk lei av å se eksen sin med en annen, han tok marsvinet sitt som han visste hun elsket, han ville vise henne! Og billetten til Australia har vel med at han ville ut, nesten alle ungdommer nå til dags har sine stunder hvor de er ”lei livet” eller lei skolen. Han ville vise seg frem! Vise at han turte. Og det at han gikk inn i budismen har vel med å gjøre at i ungdoms tiden er tiden du skal bestemme hvem du er, hva tror du på, hva vil du? Han testet vel ut budismen og kristendommen. Men ingen falt vel helt i smak.

Boka er humoristisk, og samtidig alvorlig. Det er en kjærlighetsbok, mye kjærlighet, mye følelser. Men også mye dramatikk. Den er skrevet for ungdommer, og jeg som er ungdom elsket boka no helt hensynsløst! Noe av det beste jeg har lest på lenge. Den er så morsom at man bare får lyst til å legge fra seg boken å le i en halvtime, men samtidig kommer triste deler smygene inn.

Sexscenene er humoristiske, og han opplever alle gutters skrekk ”den vil ikke opp” Midt i selve stunden! Jenta ler, kler på seg og drar. Trist, men humoristisk.

Jeg elsket boka no helt sykt, akkurat etter min smak. Jeg som liker å lese kjærlighets romaner, og egentlig ikke faller så veldig for sånne morsomme bøker (hvorfor jeg ikke gjør det har jeg ingen aning om), men denne hadde humor OG kjærlighet, og humoren her var akkurat etter min smak. Den slutter ganske brått, men grei nok. Jeg overlever nok liksom.

 



Elin Moen Karlsen,
MAGASINETT

Sjå tenåringen!

"Autonom" av Martin Nygaard er ei bok for dei som sjølv er i tenåra, dei som ein gong har vore i tenåra og dei som ønskjer å forstå korleis det er å vere i tenåra.

Eg visste at eg nok kunne forvente meg nokre intense skildringar om ein tenårings kåtskap då eg begynte å lese "Autonom" av Martin Nygaard, men eg blei likevel litt overraska av råskapen i det heile.

Utover i boka kjennast det framleis litt sveitt og for tett, men det er som om eg får meg ei lita aha-oppleving etter kvart.

Visst hugsar eg kor frustrerande og opprivande dei første tenåra var, sjølv om det ikkje kjennast likt for alle, og sjølv om eg trur det er litt forskjell på kjønna også i denne alderen, men stakkars Laurits, han har det hakket verre enn eg hadde det på hans alder.

Eg var lenge usikker på om eg skulle føle meg støytt av all denne råskapen og kåtskapen, men etter ei stund forsvann liksom dette litt i bakgrunnen. For bak alt dette står usikre Laurits, midt mellom barn og vaksen, med eit intenst ønske om å bli vaksen, men utan styrken til å takle den brutale vaksenverda.

Sjølv er eg oppvaksen i ei trygg verd, både heime i familien, spart for mykje sorg og ulukke, og på ein liten stad, langt vekke frå dei verste freistingane i storbyen. Derfor blir det så tydeleg for meg kor vanskeleg det er for Laurits. At han også har ei eiga evne til å havne i trøbbel, kan vi heller ikkje gå forbi, stakkars gut.

Det han eigentleg ønskjer er å bli sett og elska av foreldra, synest eg det skin gjennom. Det ikkje bare skin gjennom, det skrik frå sidene. Med tre yngre sysken er ikkje dette så lett.

Han går i den klassiske fella. Han gjer ting som i samfunnet si oppfatning er å gå langt over streken, både når det gjeld kva som blir sett på som kriminelt og som akseptert oppførsel.

Han skamklypper håret og går i kappe, brenn opp marsvinet sitt, han går barbeint og kler seg som ein hippie, han flettar håret. Dette er bare noko av det han gjer i rein og skjær desperasjon i jakta på merksemd.

Midt i all denne desperasjonen, får han ei ny veslesyster. Ei veslesyster som skrik frå ho kjem til verda og heile resten av det vesle livet ho får leve. Dette riv heile familien i fillebitar. Når då vesle Micra døyr, går det heile i oppløysing for ingen veit korleis dei skal takle sorga og skuldkjensla.

Det er likevel litt lukke innimellom alt det tragiske på dei 320 sidene. Laurits mistar endeleg møydommen, som han har jobba så hardt for å bli kvitt, kameraten Jonny det same, i tillegg til at han kjem seg opp frå rullestolen, og…, nei, nå må eg ikkje røpe meir.

"Autonom" er ei historie verd å lese for deg som sjølv er i dei frustrerte tenåra, til deg som ein gong har vore i tenåra og også til deg som ønskjer å forstå tenåringane.

Så får du heller tåle litt brutal råskap og ærleg kåtskap. Eller var det omvendt? Ærleg råskap og …? La det stå til, og ikkje la deg skremme bort for tidleg, for det er ein bodskap der ein eller annan stad; sjå tenåringen!

Heilt til slutt må eg seie til dykk som ikkje har høyrt om Laurits før. Martin Nygaard har skrive to bøker før om denne pubertale antihelten, så kanskje det kan vere lurt å begynne med den første for å få med seg heilskapen.